Analyse av SMS

”Mest det siste du skriv. Poenget er at dei to formene for komm. kanskje overlappar einannan meir enn før.”

Dette er en formell tekstmelding. Det blir brukt en informativ språkfunksjon. Det blir ikke brukt smileansikt, og det er ingen hilsen som avslutter meldingen. Det er heller ikke nødvendig i denne sammenhengen, siden det kommer automatisk fram hvem som sendte meldingen. Senderen bruker forkortelser, og svarer bare konkret på det spørsmålet som ble stilt. For å forstå hva senderen av denne tekstmeldingen mener, burde vi sett den meldingen som blir besvart. Grunnen til det er for å kunne se hele sammenhengen om hva meldingen handler om.    

Fornorskning og nasjonsbygging

Nasjonsbyggingen på 1800-tallet handlet blant annet om å ”fornorske” minoriteter som kvener og samer. Denne bloggoppgaven vil ta for seg svar på oppgaver utdelt i norskfaget.

1)      Hvem var kvenene? Kan du finne likheter mellom samene og kvenene?

Kvenene er en norsk minoritetsgruppe. Kvenene har vandret fra Nord-Finland og Nord-Sverige til Nord-Norge i løpet av flere hundre år. På 1700- og 1800-tallet kom de største bølgene, og de hadde ofte en bakgrunn med jordbruk. Begrepet ”kven” omfatter i dag alle med finsk språk- og kulturbakgrunn og deres etterfølgere som har kommet til Norge før 1945. Det anslås at det finnes mellom 10 000-15 000 kvener i Norge i dag.

Både samene og kvenene er bosatte i Nord-Norge. Minoritetene har egne språk som kvensk og samisk, i tillegg til det norske språket. Kvenene og samene har egne nasjonaldrakter som brukes ved festlige anledninger og så videre. Folkegruppene har begge tilpasset seg miljøer som er påvirket av en flerkulturell mangfoldighet.  De har også blitt trakassert, og de skulle integreres inn i det norske samfunnet. Både samene og kvenene kjenner sin slektshistorie.

2)      På hvilken måte kan man si at skolehistorien, fra 1800-tallet og fram til 1960, er en historie om undertrykking av minoriteter? Hvorfor er språklig undertrykking av minoriteter et så vanlig fenomen i mange land?

Vi kan si at perioden har en historie om undertrykking av minoriteter siden det finnes flere historier der myndighetene overgrep minoritetene. Samene og kvenene mistet, under den andre verdenskrigen, skolegangen sin og de ble et offer for statens fornorskningspolitikk. De fikk heller ikke mulighet til lære å skrive og lese på sitt eget morsmål. Dette har satt sine spor ved at flere eldre samer i Finnmark knapt kan lese og skrive verken på riksspråket eller morsmålet sitt.

Språklig undertrykking av minoriteter er et vanlig fenomen i mange land. Land kan føle frykt for at minoritetene vil bryte med nasjonen og danne en egen nasjon. Mange mener at Norge er en nasjon og at vi er et folk med blant annet felles språk. Dette er årsaker som kan føre til språklig undertrykkelse av minoriteter.

3)      Hvilket syn kommer fram på samisk identitet og kultur i dette regjeringsdokumentet?

Det som kommer fram i dette regjeringsdokumentet er at den samiske identiteten er i endring. Etter den andre verdenskrigen har det skjedd en framvekst av samiske organisasjoner og nasjonsbygging. Samene fikk sitt eget flagg, Samefolkets dag og Samefolkets sang. Den samiske kulturen har gått fra å være en del av fornorskningspolitikken på slutten av 1800-tallet og begynnelsen på 1900-tallet, til revitalisering. Det kommer også fram i dette dokumentet at det er viktig med inkludering i det samiske samfunnet.      

Kommentar av form og innhold i ulike dikt

Til ungdommen

Av Nordahl Grieg   

Diktet Til ungdommen henvender seg til befolkningen, men først og fremst til ungdommen og soldater. Nordahl Grieg ønsker at vi skal kjempe med fred, tro, menneskeverd og unngå krig, vold og våpen. Budskapet i diktet er å skape fred, og unngå konflikter der man må bruke vold og våpen. Vi må håpe og skape fred, i stedet for å bruke makt og vold. Vi må ta vare på hverandre og jorda. Dersom vi skaper menneskeverd og fred, vil våpnene synke maktesløse ned. Dette diktet kan kalles et politisk dikt. Vi bør føre en politikk som skaper fred, trygghet og samhold blant mennesker. Ved å føre en voldelig politikk vil alle parter tape på det på ulike måter. Diktet er bygd opp på en strukturell måte. Hvert vers inneholder fire strofer.

Aust-Vågøy

Av Inger Hagerup

Kampdiktet Aust-Vågøy inneholder rim og rytme. Rytmen kan minne oss om hjerteslag. Hagerup bruker enderim, gjentakelser og metaforer som virkemidler for å skape denne rytmen. På grunn av rim og rytme er diktet enkelt å huske og lese. Diktet inneholder fire vers med fire strofer. Hagerup tar i dette diktet utgangspunkt i ”vi/oss” og ”de/dem”. Dette gjør at vi plasserer oss i ulike ”bokser”. Det er vi nordmenn mot fienden. Vi er samlet mot en samlet fiende, og vi setter oss inn i diktets historie. De to siste strofene i diktet uttrykker en holdning om at vi vil aldri gi oss, og vi ønsker å kjempe videre. Temaet i diktet er fienden som har ødelagt våre gårder og drept våre menn. Likevel vil vi ikke la oss overkjøres. Den konkrete hendelsen som er diktets motiv er det som skjedde på Aust-Vågøy. Vi kan finne eksempler på kampdiktning i vår tid, men i ulike former og med andre typer ”kamper”.

Det er ingen hverdag mer

Av Gunvor Hofmo

Diktet Det er ingen hverdag mer inneholder sju vers med to strofer i hvert vers. Vi finner rim og rytme i diktet. Hofmo bruker enderim. Hun bruker flere ord som virkemidler i diktet for å skape en uhyggelig stemning. Noen eksempler er: ”stumme skrik”, ”sorte lik”, ”røde trær”, ”de dreptes åndedrag”, og ”asken deres vi trår”. I dette diktet finnes ikke hverdagen mer. Hverdagen er erstattet med ødeleggelser, sorg, død osv. Jeg-personen uttrykker spørsmålstegn rundt Gud, om han ser hverdagen deres og hvordan situasjonen er. Teksten gir på en måte uttrykk for en religiøs lengsel mot et annet liv. Hverdagen er snudd på hodet. Selv om diktet har enderim og fast rytme kan vi likevel si at det er et modernistisk dikt. Grunnen til det er blant annet stemningen og valg av ordbruk som gjør at vi danner oss bilder.     

Modernisme

Hva er modernisme? Hva er modernisme i litteratur og billedkunst? Denne teksten vil ta utgangspunkt i disse spørsmålene. 

Modernismen begynte i følge kunsthistorie.com å ta form sent på 1800-tallet. I følge Signatur studiebok i norskfaget satte modernismen enkeltmennesket i sentrum.  Tekster og litteratur forsøkte å si noe om hvordan det var å leve i et moderne samfunn. Modernismens viktigste tema er fremmedfølelse. Vi møter ofte stemninger som er tragiske og dystre, og fulle av klage og sorg. En kaotisk og uforståelig tilværelse måtte gjenspeiles i både innhold, språk og form. Mange forfattere valgte å eksperimentere med skrivemåter, og brøt dermed med tradisjonelle skrivemåter. I følge wikipedia.org preget sjangeren litterær modernisme norsk litteratur i etterkrigstiden, men den hadde preget litteraturen og kunsten i Europa fra begynnelsen på 1900-tallet. Flere forfattere og vitenskapsmenn skrev bøker som fikk stor betydning for modernismen, som for eksempel Sigmund Freud, Friedrich Nietzsche og Charles Darwin.

I følge ndla.no gjorde modernismen seg tidlig gjeldende innen billedkunst/malerkunst. Kunstnerne ønsket nå å fange øyeblikket og male spontant og raskt. Resultatet var grove og raske penselstrøk. Det viktigste var lyset og fargene, ikke motiver med klare linjer og konturer. Mange mennesker hadde vært bekymret for hva det moderne bylivet, industrialiseringen og den nye teknologien ville føre med seg. Verden opplevdes som utrygg og uforutsigbar, og menneskene som onde og farlige. Dette uttrykkes gjennom kunsten.

Modernismen tar opp mange nye problemer mennesker har stått overfor det siste århundret. Modernistisk kunst og litteratur kan virke komplisert og vanskelig, men kunsten og litteraturen er verken meningsløs eller verdiløs. 

Kilder:

-          http://dl.dropbox.com/u/231568/modernisme%20iPod%20nov09.mov

-          http://ndla.no/nn/node/61373

-          https://secure.wikimedia.org/wikipedia/no/wiki/Litter%C3%A6r_modernisme

-          http://kunsthistorie.com/fagwiki/Modernisme

"Festen" - en dogmefilm

Denne oppgaven går ut på å besvare tre oppgaver som tar utgangspunkt i den danske dogmefilmen ”Festen” av Thomas Vinterberg.

a)      På hvilken måte kan man si at ”Festen” har en form som minner om eventyr?

”Festen” kan ha en form som minner om eventyr. Vi møter en ”helt” og en ”skurk”, det gode mot det onde. Helten møter først motstand, men skaffer seg hjelpere etter hvert. Filmen tar frem det viktigste i fortellingen, og vi finner også gjentakelser. For eksempel holder en av rollefigurene en tale opptil flere ganger. Den/de gode får sin belønning, mens den onde får sin straff. Vi finner også en moral i filmen ”Festen”.

b)      Hva gjør filmen til en typisk dogmefilm?

Vi finner flere trekk i filmen ”Festen” som kjennetegner en dogmefilm. Dette gjør filmen til en typisk dogmefilm. I følge Wikipedia finnes det ”ti dogmer” som gjør en film til en dogmefilm. Disse dogmene finner vi i ”Festen”. Filmingen gjøres på stedet med de rekvisittene som finnes der. Det er ikke brukt filming i studio. Filmingen foregår der filmen foregår, og kameraet er håndholdt. Det er ikke tilsatt lyd eller musikk dersom det ikke var til stede allerede da filmen spiltes inn. Filmen er i farger, og det er ikke brukt kunstig lys. Filmen inneholder ikke overnaturlig handling (våpen eller lignende) som også er en dogme. Filmen foregår her og nå, og den er ikke en sjangerfilm.     

c)      Vi sier at for eksempel Ibsen bruker den ”retrospektive metode”, hvorfor kan vi si at regissøren av ”Festen” også gjør det?

Vi kan si regissøren av ”Festen” bruker retrospektiv metode/teknikk. Retrospektiv teknikk er en fortellerteknikk som blant annet blir brukt i skjønnlitteratur og film. Metoden blir brukt for å avdekke fortida gjennom dialog i nåtida. Det som skjer i filmen er konsekvenser av det som har skjedd tidligere. Gjennom samtale og handling mellom personene i ”Festen” som ikke har møtt hverandre på lenge, får seerne et innblikk i historien bak konflikten.   

Særemne i norsk

Klassen holder som sagt på med særemne i norsk for tiden. Jeg har begynt litt forsiktig til nå. Grunnen til det er at jeg synes det har vært vanskelig å komme i gang. Jeg har brukt kilder som for eksempel leksikon, ulike eventyrbøker og studieboka i norsk. Jeg har begynt på en innledning, og sett på likheter og ulikheter blant norske og utenlandske eventyr. Jeg er interessert i å finne mer fakta om emnet og komme godt i gang. Jeg ønsker å sette meg inn i ulike eventyr framover, og få veiledning av lærer.

Nettet som samtale

I nettartikkelen ”Kjør debatt!” av Hallgeir Opedal 24.01.2011 i Dagbladet leser vi om hvordan nettet har utviklet seg fra rundt 1994, til i dag. I dag blir det blant annet ført flere debatter på nettet, der ulike mennesker skriver kommentarer på forskjellige innlegg. For rundt 20 år siden var internett noe ”skummelt” som man hadde mindre kunnskap og kjennskap til enn i dag. Nå bruker vi nettet når som helst og hvor som helst, og vi undrer oss ikke over alle mulighetene internettet gir oss. Poenget med denne artikkelen går ut på: Hva bruker vi nettet til?

De fleste artikler, blogger eller andre tekster som blir publisert på internett inneholder kommentarfelt der andre kan kommentere innholdet i teksten. Dette er noe flere benytter seg av for å ytre sin mening. De ulike kommentarene som blir brukt kan være alt fra positiv respons, negative tilbakemeldinger, eller kommentarer med lite mening i (tullekommentarer).

Det er ofte positive og fine kommentarer som blir lagt ut som respons på andres tekster eller bilder på nettet, men flere benytter seg også av nettet til å åpne seg mer og skrive negative og nedlatende kommentarer. Ved å bruke internett til å kommunisere med andre og dele egne meninger, er det enkelt at folks sperrer blir fjernet. Dette gjør at folk kan velge å skrive noe uten å tenke seg om, eller noe de ikke ville sagt i virkeligheten. Det kan virke som om på nettet er det ingen grenser for hva man kan skrive.

Den kjente bloggeren Voe (Emilie Nereng) har valgt å slutte med bloggingen. Grunnen til dette var mye hets og sjikane som gjorde at debatten ble for tøff. Artikkelen ”Kjør debatt” kommer med flere eksempler der mennesker hetser på hverandre og skriver nedlatende kommentarer. Det ble nok for mange negative kommentarer mellom alle de positive responsene for Voe. Kanskje er nettet som samtale dårlig, siden vi finner det enklere å rakke ned på hverandre?

Denne artikkel har tatt opp flere eksempler på hvordan vi bruker nettet som samtale. Vi kan gi kommentarer på innlegg andre mennesker skriver, både positive og negative tilbakemeldinger. Nettet har utviklet seg og vi bruker det i veldig stor grad i dag. Likevel er det viktig å tenke seg om før man legger ut en kommentar. Den kan tross alt være sårende for den som mottar kommentaren.              

Kommentarer til kongens og statsministerens nyttårstale 2010/2011

Som vanlig holdt kongen og statsministeren nyttårstale. Kongen talte 31.desember 2010 og statsministeren talte 1.januar 2011. Det er to taler som blir fremført som monologer, og som er en tale til alle sammen i Norge. Dette innlegget skal inneholde kommentarer av form og innhold til nyttårstalene.

For å skrive en god tale er det viktig å tenke på retorikk. Noen grunner er å skape et godt innhold, og en interesse hos personen som lytter. Man har som regel et budskap og en mening med det man skal legge fram, og det er derfor viktig å ta i bruk virkemidler som kan legge ekstra vekt på å vekke blant annet tillit hos lytteren, og kunne appellere til følelser og fornuften. Det finnes ulike punkter som retorikken nevner, og disse punktene finner vi igjen både i kongens og statsministerens taler. Vi ser at talerne har fundert og tenkt gjennom hva formålet med talen er og hvem talen skal holdes til. Deretter har de funnet argumenter og lagt en disposisjon over saker og temaer de ønsker å ta opp. Begge talene har en begynnelse, midtdel og slutt. Talene er delt inn i avsnitt/argument, noe som er med på å skape en rød tråd i talen og at hovedbudskapet kommer tydelig fram. Vi kan se at både kongen og statsministeren har øvd på talen. Statsministeren framfører talen med blikket rettet mot kamera/seerne hele tiden, mens kongen er avhengig av hjelpeark og løfter blikket av og til. Både kongen og statsministeren har tilpasset språket, snakker rolig og tydelig, og har pauser. Talene virker forberedt, og poengene kommer fram.

Talenes innhold

Kongens tale handler mye om hvert enkeltindivid, og det å vokse og bli større som menneske. Det er viktig å prøve å være det beste av oss selv. Han roser mennesker som er ”ildsjeler” og den brede deltakelsen i frivillig aktivitet i det norske samfunnet som for eksempel Operasjon Dagsverk som skoleelever står for. Ofte vurderer vi samfunnets utfordringer i en økonomisk målestokk, men vi bør også se på hva vi går glipp av som samfunn når mennesker ikke får brukt sine ressurser. Vi må behandle hverandre med verdighet, og ikke frata menneskers verdi som gjør hverandre mindre. Alle mennesker har ressurser som kan brukes i fellesskapet vårt uavhengig av bakgrunn, religion, helse og så videre. Vi må fokusere på barna, og gi dem likere muligheter. Det finnes ulikheter blant den norske befolkningen, men alle må inkluderes i samfunnet.  Man må leve med forskjeller og verdsette det som berikelse. Vi må bry oss om hverandre og heller bli beskyldt for å blande oss. Kongen tar også opp at vi er nordmenn, men også verdensborgere i et globalt fellesskap. Andre temaer som blir tatt opp er en hyllest til Bjørnstjerne Bjørnson som har hatt stor betydning i året som gikk, og hilsen til norske kvinner og menn som arbeider for fred, stabilitet og utvikling i forsvaret, utenrikstjenesten og i humanitære organisasjoner. Vi har også i oppgave å bevare klodens artsmangfold. Som man ser fokuserer talen på mennesker og deres ressurser, verdi og møte med andre og ulike mennesker. Han retter også stor takk til samfunnet. Kongen får fram mange bra og gode poenger i talen, men han burde antakelig hatt mer blikkontakt med lytterne.

Statsministerens tale tar opp mange viktige temaer, blant annet politiske saker. Han åpner talen med å si: ”Kjære alle sammen”. Ved å starte talen på denne måten inkluderer han alle i landet. Statsministeren tar oss med på en reise gjennom de siste 100 årene med fokus på landet som velferdsstat, Roald Amundsen, ulike systemer og tilbud til befolkningen med mer. Roald Amundsen deltok i et kappløp om å komme først til sydpolen. Han satte Norge på verdenskartet. Nå er det vår tur til å tenke på sydpolen, men vi må samarbeide med andre land for å endre de farlige klimaendringene som for eksempel å hindre at isen smelter. For hundre år siden flyttet norske kvinner og menn fra landet til Amerika for å skaffe seg arbeid og et sted å bo. I dag ønsker vi å bo i Norge, og flere andre nasjoner har samme ønske. Landet har hatt en utvikling med høyere fødselstall og lenger levetid blant eldre, noe som viser til landet som en velferdsstat. Vi har et godt pensjonssystem, og eldre skal få den omsorgen de trenger. Statsministeren retter takk til helsetjenesten, men at det er fortsatt viktig å gjøre noe med det som ikke fungerer. Politikerne har oppnådd full barnehagedekning, og nå arbeider de om en ny oppgave som skal gi alle eldre den hjelpen de trenger etter sitt behov. Han synes også det er bra at det er mange kvinner i arbeid på grunn av ulike årsaker. Han tar opp krigen i Afghanistan og minnes de norske, drepte soldatene. De kjempet for en tryggere verden og for Norges sikkerhet. Det har i løpet av den siste tiden vært mindre væpnede konflikter og drepte i kamp, flere lever i frie samfunn, gjennomsnittsinntekten i verden har aldri vært høyere, vi hindrer global oppvarming og reduserer fattigdom. Ved bruk av vaksinering er eller vil vi også være med på å utrydde noen av de farligste smittsomme sykdommene. ”Menneskeheten skaper sin egen historie”, og statsministeren ønsker å starte det nye året med optimisme. ”Verden går fremover, hvis vi vil. Og vi vil”. Han takker også kongehuset, og ønsker alle et godt nytt år. Statsministeren fokuserer på Norge og den norske historien de siste hundre årene. Han tar opp et par enkeltpersoner som har hatt en viktig betydning for landet. Andre temaer som blir tatt opp er politiske saker som for eksempel miljø, helse og institusjoner, krig, utvikling, økonomi og arbeid. Statsministeren har blikkontakt med lytterne, men kunne antakelig brukt talen til å fokusere mer på Norges befolkning i alle aldre.

Det er både likheter og ulikheter ved de to nyttårstalene. Begge talene tar opp to personer som har hatt stor betydning for landet de siste hundre årene. Talene er bygd opp i en begynnelse, midtdel og avslutning. De bruker retoriske virkemidler for å forsterke talens innhold og påvirkning på lytterne. De er bevisst på språket sitt, skaper tillit og gjør at vi blir påvirket gjennom fornuften og følelser. Personlig likte jeg kongens tale best, siden den hadde stort fokus på mennesker i tillegg til andre viktige temaer. Statsministerens tale var også bra, men den hadde mer politisk interesse, og var mer rettet mot de yngre og de eldre i samfunnet. Men alt i alt fikk vi to gode nyttårstaler som ønsker at vi som mennesker går inn i det nye året med optimisme og nestekjærlighet til hverandre og kloden.