Fornorskning og nasjonsbygging

Nasjonsbyggingen på 1800-tallet handlet blant annet om å ”fornorske” minoriteter som kvener og samer. Denne bloggoppgaven vil ta for seg svar på oppgaver utdelt i norskfaget.

1)      Hvem var kvenene? Kan du finne likheter mellom samene og kvenene?

Kvenene er en norsk minoritetsgruppe. Kvenene har vandret fra Nord-Finland og Nord-Sverige til Nord-Norge i løpet av flere hundre år. På 1700- og 1800-tallet kom de største bølgene, og de hadde ofte en bakgrunn med jordbruk. Begrepet ”kven” omfatter i dag alle med finsk språk- og kulturbakgrunn og deres etterfølgere som har kommet til Norge før 1945. Det anslås at det finnes mellom 10 000-15 000 kvener i Norge i dag.

Både samene og kvenene er bosatte i Nord-Norge. Minoritetene har egne språk som kvensk og samisk, i tillegg til det norske språket. Kvenene og samene har egne nasjonaldrakter som brukes ved festlige anledninger og så videre. Folkegruppene har begge tilpasset seg miljøer som er påvirket av en flerkulturell mangfoldighet.  De har også blitt trakassert, og de skulle integreres inn i det norske samfunnet. Både samene og kvenene kjenner sin slektshistorie.

2)      På hvilken måte kan man si at skolehistorien, fra 1800-tallet og fram til 1960, er en historie om undertrykking av minoriteter? Hvorfor er språklig undertrykking av minoriteter et så vanlig fenomen i mange land?

Vi kan si at perioden har en historie om undertrykking av minoriteter siden det finnes flere historier der myndighetene overgrep minoritetene. Samene og kvenene mistet, under den andre verdenskrigen, skolegangen sin og de ble et offer for statens fornorskningspolitikk. De fikk heller ikke mulighet til lære å skrive og lese på sitt eget morsmål. Dette har satt sine spor ved at flere eldre samer i Finnmark knapt kan lese og skrive verken på riksspråket eller morsmålet sitt.

Språklig undertrykking av minoriteter er et vanlig fenomen i mange land. Land kan føle frykt for at minoritetene vil bryte med nasjonen og danne en egen nasjon. Mange mener at Norge er en nasjon og at vi er et folk med blant annet felles språk. Dette er årsaker som kan føre til språklig undertrykkelse av minoriteter.

3)      Hvilket syn kommer fram på samisk identitet og kultur i dette regjeringsdokumentet?

Det som kommer fram i dette regjeringsdokumentet er at den samiske identiteten er i endring. Etter den andre verdenskrigen har det skjedd en framvekst av samiske organisasjoner og nasjonsbygging. Samene fikk sitt eget flagg, Samefolkets dag og Samefolkets sang. Den samiske kulturen har gått fra å være en del av fornorskningspolitikken på slutten av 1800-tallet og begynnelsen på 1900-tallet, til revitalisering. Det kommer også fram i dette dokumentet at det er viktig med inkludering i det samiske samfunnet.