Kommentar av form og innhold i ulike dikt

Til ungdommen

Av Nordahl Grieg   

Diktet Til ungdommen henvender seg til befolkningen, men først og fremst til ungdommen og soldater. Nordahl Grieg ønsker at vi skal kjempe med fred, tro, menneskeverd og unngå krig, vold og våpen. Budskapet i diktet er å skape fred, og unngå konflikter der man må bruke vold og våpen. Vi må håpe og skape fred, i stedet for å bruke makt og vold. Vi må ta vare på hverandre og jorda. Dersom vi skaper menneskeverd og fred, vil våpnene synke maktesløse ned. Dette diktet kan kalles et politisk dikt. Vi bør føre en politikk som skaper fred, trygghet og samhold blant mennesker. Ved å føre en voldelig politikk vil alle parter tape på det på ulike måter. Diktet er bygd opp på en strukturell måte. Hvert vers inneholder fire strofer.

Aust-Vågøy

Av Inger Hagerup

Kampdiktet Aust-Vågøy inneholder rim og rytme. Rytmen kan minne oss om hjerteslag. Hagerup bruker enderim, gjentakelser og metaforer som virkemidler for å skape denne rytmen. På grunn av rim og rytme er diktet enkelt å huske og lese. Diktet inneholder fire vers med fire strofer. Hagerup tar i dette diktet utgangspunkt i ”vi/oss” og ”de/dem”. Dette gjør at vi plasserer oss i ulike ”bokser”. Det er vi nordmenn mot fienden. Vi er samlet mot en samlet fiende, og vi setter oss inn i diktets historie. De to siste strofene i diktet uttrykker en holdning om at vi vil aldri gi oss, og vi ønsker å kjempe videre. Temaet i diktet er fienden som har ødelagt våre gårder og drept våre menn. Likevel vil vi ikke la oss overkjøres. Den konkrete hendelsen som er diktets motiv er det som skjedde på Aust-Vågøy. Vi kan finne eksempler på kampdiktning i vår tid, men i ulike former og med andre typer ”kamper”.

Det er ingen hverdag mer

Av Gunvor Hofmo

Diktet Det er ingen hverdag mer inneholder sju vers med to strofer i hvert vers. Vi finner rim og rytme i diktet. Hofmo bruker enderim. Hun bruker flere ord som virkemidler i diktet for å skape en uhyggelig stemning. Noen eksempler er: ”stumme skrik”, ”sorte lik”, ”røde trær”, ”de dreptes åndedrag”, og ”asken deres vi trår”. I dette diktet finnes ikke hverdagen mer. Hverdagen er erstattet med ødeleggelser, sorg, død osv. Jeg-personen uttrykker spørsmålstegn rundt Gud, om han ser hverdagen deres og hvordan situasjonen er. Teksten gir på en måte uttrykk for en religiøs lengsel mot et annet liv. Hverdagen er snudd på hodet. Selv om diktet har enderim og fast rytme kan vi likevel si at det er et modernistisk dikt. Grunnen til det er blant annet stemningen og valg av ordbruk som gjør at vi danner oss bilder.