søndag 20. februar 2011

Modernisme

Hva er modernisme? Hva er modernisme i litteratur og billedkunst? Denne teksten vil ta utgangspunkt i disse spørsmålene. 


Modernismen begynte i følge kunsthistorie.com å ta form sent på 1800-tallet. I følge Signatur studiebok i norskfaget satte modernismen enkeltmennesket i sentrum.  Tekster og litteratur forsøkte å si noe om hvordan det var å leve i et moderne samfunn. Modernismens viktigste tema er fremmedfølelse. Vi møter ofte stemninger som er tragiske og dystre, og fulle av klage og sorg. En kaotisk og uforståelig tilværelse måtte gjenspeiles i både innhold, språk og form. Mange forfattere valgte å eksperimentere med skrivemåter, og brøt dermed med tradisjonelle skrivemåter. I følge wikipedia.org preget sjangeren litterær modernisme norsk litteratur i etterkrigstiden, men den hadde preget litteraturen og kunsten i Europa fra begynnelsen på 1900-tallet. Flere forfattere og vitenskapsmenn skrev bøker som fikk stor betydning for modernismen, som for eksempel Sigmund Freud, Friedrich Nietzsche og Charles Darwin.

I følge ndla.no gjorde modernismen seg tidlig gjeldende innen billedkunst/malerkunst. Kunstnerne ønsket nå å fange øyeblikket og male spontant og raskt. Resultatet var grove og raske penselstrøk. Det viktigste var lyset og fargene, ikke motiver med klare linjer og konturer. Mange mennesker hadde vært bekymret for hva det moderne bylivet, industrialiseringen og den nye teknologien ville føre med seg. Verden opplevdes som utrygg og uforutsigbar, og menneskene som onde og farlige. Dette uttrykkes gjennom kunsten.


Modernismen tar opp mange nye problemer mennesker har stått overfor det siste århundret. Modernistisk kunst og litteratur kan virke komplisert og vanskelig, men kunsten og litteraturen er verken meningsløs eller verdiløs. 

Kilder:
-          http://ndla.no/nn/node/61373

torsdag 17. februar 2011

"Festen" - en dogmefilm

Denne oppgaven går ut på å besvare tre oppgaver som tar utgangspunkt i den danske dogmefilmen ”Festen” av Thomas Vinterberg.

a)      På hvilken måte kan man si at ”Festen” har en form som minner om eventyr?

Festen” kan ha en form som minner om eventyr. Vi møter en ”helt” og en ”skurk”, det gode mot det onde. Helten møter først motstand, men skaffer seg hjelpere etter hvert. Filmen tar frem det viktigste i fortellingen, og vi finner også gjentakelser. For eksempel holder en av rollefigurene en tale opptil flere ganger. Den/de gode får sin belønning, mens den onde får sin straff. Vi finner også en moral i filmen ”Festen”.

b)      Hva gjør filmen til en typisk dogmefilm?

Vi finner flere trekk i filmen ”Festen” som kjennetegner en dogmefilm. Dette gjør filmen til en typisk dogmefilm. I følge Wikipedia finnes det ”ti dogmer” som gjør en film til en dogmefilm. Disse dogmene finner vi i ”Festen”. Filmingen gjøres på stedet med de rekvisittene som finnes der. Det er ikke brukt filming i studio. Filmingen foregår der filmen foregår, og kameraet er håndholdt. Det er ikke tilsatt lyd eller musikk dersom det ikke var til stede allerede da filmen spiltes inn. Filmen er i farger, og det er ikke brukt kunstig lys. Filmen inneholder ikke overnaturlig handling (våpen eller lignende) som også er en dogme. Filmen foregår her og nå, og den er ikke en sjangerfilm.     

c)      Vi sier at for eksempel Ibsen bruker den ”retrospektive metode”, hvorfor kan vi si at regissøren av ”Festen” også gjør det?

Vi kan si regissøren av ”Festen” bruker retrospektiv metode/teknikk. Retrospektiv teknikk er en fortellerteknikk som blant annet blir brukt i skjønnlitteratur og film. Metoden blir brukt for å avdekke fortida gjennom dialog i nåtida. Det som skjer i filmen er konsekvenser av det som har skjedd tidligere. Gjennom samtale og handling mellom personene i ”Festen” som ikke har møtt hverandre på lenge, får seerne et innblikk i historien bak konflikten.   

fredag 11. februar 2011

Særemne i norsk

Klassen holder som sagt på med særemne i norsk for tiden. Jeg har begynt litt forsiktig til nå. Grunnen til det er at jeg synes det har vært vanskelig å komme i gang. Jeg har brukt kilder som for eksempel leksikon, ulike eventyrbøker og studieboka i norsk. Jeg har begynt på en innledning, og sett på likheter og ulikheter blant norske og utenlandske eventyr. Jeg er interessert i å finne mer fakta om emnet og komme godt i gang. Jeg ønsker å sette meg inn i ulike eventyr framover, og få veiledning av lærer.