Nettet som samtale

I nettartikkelen ”Kjør debatt!” av Hallgeir Opedal 24.01.2011 i Dagbladet leser vi om hvordan nettet har utviklet seg fra rundt 1994, til i dag. I dag blir det blant annet ført flere debatter på nettet, der ulike mennesker skriver kommentarer på forskjellige innlegg. For rundt 20 år siden var internett noe ”skummelt” som man hadde mindre kunnskap og kjennskap til enn i dag. Nå bruker vi nettet når som helst og hvor som helst, og vi undrer oss ikke over alle mulighetene internettet gir oss. Poenget med denne artikkelen går ut på: Hva bruker vi nettet til?

De fleste artikler, blogger eller andre tekster som blir publisert på internett inneholder kommentarfelt der andre kan kommentere innholdet i teksten. Dette er noe flere benytter seg av for å ytre sin mening. De ulike kommentarene som blir brukt kan være alt fra positiv respons, negative tilbakemeldinger, eller kommentarer med lite mening i (tullekommentarer).

Det er ofte positive og fine kommentarer som blir lagt ut som respons på andres tekster eller bilder på nettet, men flere benytter seg også av nettet til å åpne seg mer og skrive negative og nedlatende kommentarer. Ved å bruke internett til å kommunisere med andre og dele egne meninger, er det enkelt at folks sperrer blir fjernet. Dette gjør at folk kan velge å skrive noe uten å tenke seg om, eller noe de ikke ville sagt i virkeligheten. Det kan virke som om på nettet er det ingen grenser for hva man kan skrive.

Den kjente bloggeren Voe (Emilie Nereng) har valgt å slutte med bloggingen. Grunnen til dette var mye hets og sjikane som gjorde at debatten ble for tøff. Artikkelen ”Kjør debatt” kommer med flere eksempler der mennesker hetser på hverandre og skriver nedlatende kommentarer. Det ble nok for mange negative kommentarer mellom alle de positive responsene for Voe. Kanskje er nettet som samtale dårlig, siden vi finner det enklere å rakke ned på hverandre?

Denne artikkel har tatt opp flere eksempler på hvordan vi bruker nettet som samtale. Vi kan gi kommentarer på innlegg andre mennesker skriver, både positive og negative tilbakemeldinger. Nettet har utviklet seg og vi bruker det i veldig stor grad i dag. Likevel er det viktig å tenke seg om før man legger ut en kommentar. Den kan tross alt være sårende for den som mottar kommentaren.              

Kommentarer til kongens og statsministerens nyttårstale 2010/2011

Som vanlig holdt kongen og statsministeren nyttårstale. Kongen talte 31.desember 2010 og statsministeren talte 1.januar 2011. Det er to taler som blir fremført som monologer, og som er en tale til alle sammen i Norge. Dette innlegget skal inneholde kommentarer av form og innhold til nyttårstalene.

For å skrive en god tale er det viktig å tenke på retorikk. Noen grunner er å skape et godt innhold, og en interesse hos personen som lytter. Man har som regel et budskap og en mening med det man skal legge fram, og det er derfor viktig å ta i bruk virkemidler som kan legge ekstra vekt på å vekke blant annet tillit hos lytteren, og kunne appellere til følelser og fornuften. Det finnes ulike punkter som retorikken nevner, og disse punktene finner vi igjen både i kongens og statsministerens taler. Vi ser at talerne har fundert og tenkt gjennom hva formålet med talen er og hvem talen skal holdes til. Deretter har de funnet argumenter og lagt en disposisjon over saker og temaer de ønsker å ta opp. Begge talene har en begynnelse, midtdel og slutt. Talene er delt inn i avsnitt/argument, noe som er med på å skape en rød tråd i talen og at hovedbudskapet kommer tydelig fram. Vi kan se at både kongen og statsministeren har øvd på talen. Statsministeren framfører talen med blikket rettet mot kamera/seerne hele tiden, mens kongen er avhengig av hjelpeark og løfter blikket av og til. Både kongen og statsministeren har tilpasset språket, snakker rolig og tydelig, og har pauser. Talene virker forberedt, og poengene kommer fram.

Talenes innhold

Kongens tale handler mye om hvert enkeltindivid, og det å vokse og bli større som menneske. Det er viktig å prøve å være det beste av oss selv. Han roser mennesker som er ”ildsjeler” og den brede deltakelsen i frivillig aktivitet i det norske samfunnet som for eksempel Operasjon Dagsverk som skoleelever står for. Ofte vurderer vi samfunnets utfordringer i en økonomisk målestokk, men vi bør også se på hva vi går glipp av som samfunn når mennesker ikke får brukt sine ressurser. Vi må behandle hverandre med verdighet, og ikke frata menneskers verdi som gjør hverandre mindre. Alle mennesker har ressurser som kan brukes i fellesskapet vårt uavhengig av bakgrunn, religion, helse og så videre. Vi må fokusere på barna, og gi dem likere muligheter. Det finnes ulikheter blant den norske befolkningen, men alle må inkluderes i samfunnet.  Man må leve med forskjeller og verdsette det som berikelse. Vi må bry oss om hverandre og heller bli beskyldt for å blande oss. Kongen tar også opp at vi er nordmenn, men også verdensborgere i et globalt fellesskap. Andre temaer som blir tatt opp er en hyllest til Bjørnstjerne Bjørnson som har hatt stor betydning i året som gikk, og hilsen til norske kvinner og menn som arbeider for fred, stabilitet og utvikling i forsvaret, utenrikstjenesten og i humanitære organisasjoner. Vi har også i oppgave å bevare klodens artsmangfold. Som man ser fokuserer talen på mennesker og deres ressurser, verdi og møte med andre og ulike mennesker. Han retter også stor takk til samfunnet. Kongen får fram mange bra og gode poenger i talen, men han burde antakelig hatt mer blikkontakt med lytterne.

Statsministerens tale tar opp mange viktige temaer, blant annet politiske saker. Han åpner talen med å si: ”Kjære alle sammen”. Ved å starte talen på denne måten inkluderer han alle i landet. Statsministeren tar oss med på en reise gjennom de siste 100 årene med fokus på landet som velferdsstat, Roald Amundsen, ulike systemer og tilbud til befolkningen med mer. Roald Amundsen deltok i et kappløp om å komme først til sydpolen. Han satte Norge på verdenskartet. Nå er det vår tur til å tenke på sydpolen, men vi må samarbeide med andre land for å endre de farlige klimaendringene som for eksempel å hindre at isen smelter. For hundre år siden flyttet norske kvinner og menn fra landet til Amerika for å skaffe seg arbeid og et sted å bo. I dag ønsker vi å bo i Norge, og flere andre nasjoner har samme ønske. Landet har hatt en utvikling med høyere fødselstall og lenger levetid blant eldre, noe som viser til landet som en velferdsstat. Vi har et godt pensjonssystem, og eldre skal få den omsorgen de trenger. Statsministeren retter takk til helsetjenesten, men at det er fortsatt viktig å gjøre noe med det som ikke fungerer. Politikerne har oppnådd full barnehagedekning, og nå arbeider de om en ny oppgave som skal gi alle eldre den hjelpen de trenger etter sitt behov. Han synes også det er bra at det er mange kvinner i arbeid på grunn av ulike årsaker. Han tar opp krigen i Afghanistan og minnes de norske, drepte soldatene. De kjempet for en tryggere verden og for Norges sikkerhet. Det har i løpet av den siste tiden vært mindre væpnede konflikter og drepte i kamp, flere lever i frie samfunn, gjennomsnittsinntekten i verden har aldri vært høyere, vi hindrer global oppvarming og reduserer fattigdom. Ved bruk av vaksinering er eller vil vi også være med på å utrydde noen av de farligste smittsomme sykdommene. ”Menneskeheten skaper sin egen historie”, og statsministeren ønsker å starte det nye året med optimisme. ”Verden går fremover, hvis vi vil. Og vi vil”. Han takker også kongehuset, og ønsker alle et godt nytt år. Statsministeren fokuserer på Norge og den norske historien de siste hundre årene. Han tar opp et par enkeltpersoner som har hatt en viktig betydning for landet. Andre temaer som blir tatt opp er politiske saker som for eksempel miljø, helse og institusjoner, krig, utvikling, økonomi og arbeid. Statsministeren har blikkontakt med lytterne, men kunne antakelig brukt talen til å fokusere mer på Norges befolkning i alle aldre.

Det er både likheter og ulikheter ved de to nyttårstalene. Begge talene tar opp to personer som har hatt stor betydning for landet de siste hundre årene. Talene er bygd opp i en begynnelse, midtdel og avslutning. De bruker retoriske virkemidler for å forsterke talens innhold og påvirkning på lytterne. De er bevisst på språket sitt, skaper tillit og gjør at vi blir påvirket gjennom fornuften og følelser. Personlig likte jeg kongens tale best, siden den hadde stort fokus på mennesker i tillegg til andre viktige temaer. Statsministerens tale var også bra, men den hadde mer politisk interesse, og var mer rettet mot de yngre og de eldre i samfunnet. Men alt i alt fikk vi to gode nyttårstaler som ønsker at vi som mennesker går inn i det nye året med optimisme og nestekjærlighet til hverandre og kloden.